Bosetting:

Bosettinga på de fleste gårdene var slik at brukerne på de oppdelte gårdene bodde samla i et tun, slik som dere vil høre at de gjorde på Iden fra gammelt av, og de hadde jorda si i teigblanding med hverandre. Husa sto mange steder så nær hverandre at folk kunne sitte i hver sin gatedør å snakke med hverandre. På noen gårder var det så mange brukere at det var nesten som en landsby. Slik vet en at det var  flere steder rundt om i landet. Men fra 1800 tallet blei disse tuna spredd utover, brukerne flytta og bosatte seg på sine egne stykker. De tok til og med seg husa når de flytta. I den forbindelse kan nevnes at mange av husa i gamle Stavanger er flytta fra Ryfylke i forbindelse med tilstrømminga av folk til byen ved brisling industriens oppblomstring på 1800 tallet.

Dagligliv:

Særlig fram mot 1700 var det mye uro og skifte i brukerrekkene på gårdene, folk flytta mye og skifta gård seg imellom.

De var nøysomme i kosten, lite kjøtt, mye flatbrød, grøt, velling, fisk, sild og prim. Poteter hadde de først på slutten av 1700 tallet og fremover. På den tiden poteten kom til Norge, var kostholdet C-vitamin-fattig, og det var mye skjørbuk på bygdene. Med potetens inntog forsvant skjørbuken uten at man først skjønte hvorfor. Norges befolkningsøkning fra og med slutten av 1700-tallet kan i stor grad tilskrives den økende potetbruken i norsk kosthold.

De dreiv jordbruk og skogbruk. De holdt ku og hest, geit og sau, men sjelden gris og høns. Og de dreiv fiske.  Kvinnene kardet og spant ullen. De farga tråden selv og laget vadmel til klær, kvitler, sokker, votter og annet.

Mange steder lå snøen over staurene med umodent grønt korn. Som vinteren 1808-1809 gikk folk igjen mann av huse for å skave barken av trær i store skogområder. Utover vinteren, våren og sommeren 1812-1813 døde folk i stigende antall, ikke bare som følge direkte av sult men også av sultens bivirkninger og usunn, bedervet mat kombinert med vitaminmangel gjennom lengre tid. Fattige blei funnet døde i sine senger. Barnedødeligheten var så høy at det er mistanke om at barn blei vanskjøtta til døde fordi den mat som fantes blei gitt til de arbeidsføre. På byens kolerakirkegårder tok man igjen i bruk massegraver. Nødsårene brakte folket tettere sammen, også fordi brødmangelen rammet på tvers av klasseskiller.