Berthine Andreasdt Haugland, født på Haugland i 1886 og død i Bergen 1978.

Min oldemor på fars farsside.

Berthine vokste opp på Plasse på Haugland på Askøy som nummer fire i en søskenflokk på åtte. Muligens oppkalt etter mora Barbro Lassedt Berland.

Da Berthine blei døpt var fadderne Ola Lassesen, Baste Andersen, Baste Lassesen, Marta Andersdt og Marta Monsdt Haugland.

Hun var vanligvis en hoppende glad liten spretten jente som kunne bli ildsint når noe gikk på tverke for henne,- men god igjen ganske snart og like glad og fornøyd.

Skoletiden var ikke lang for oldemor, 12 uker i året i 7 år, skolegang annen hver dag. De fikk god tid til hjemmearbeidene og blei ikke skoltetrett og lei. I fritiden var alle beskjeftiget, skolevoksen, arbeidsfør, og de måtte trutt henge i.

Da Berthine leste for presen måtte de ro fra Io og Haugland til Herdla med sine konfirmantvenner, i mang slags vær. En gang var Berthine nær å kullseile.

I desember 1900 var Berthine lovet å få være med sine foreldre på bytur en dag mellom annen og tredje søndag i advent. Kun en gang tidligere hadde hun vært i den myldrende byen, - en vårdag. Da holdt hun moren i stakken og var nærmest vettskremt og redd over hva hun så og hørte, - uten å gråte. Berthine visste ikke om hun gledet eller gruet seg for turen. Hennes eldre søsken oppmuntret henne om at det var ikke noe å engste seg for. Om kvelden annen søndag i advent lå Berthine lenge våken, hørte ulingen av vinden mens tankene kretset om byturen. Hvor mye kunne hun bruke av sparepengene sine? Noe til de eldste kunne det ikke bli. Og de minste ville nok sette pris på litt kandissukker eller annen by godt. Det var ikke mye hun kunne avse av de møysommelig oppsparte kroner. Å ta særlig fra konfirmasjons-klær-pengene lot seg ikke gjøre. Men fikk hun plukket og solgt like mengder blokkbære, blåbær og tyttebær året 1901 som de siste årene blei det “ei rå”.

I mai 1910 fikk hun sin Johannes. De blei viet på Herdla. De bodde som nygift på Io på Meland før de i 1912 flyttet til Kronengen i Bergen.

Natten til den 2. mars 1911 gikk Berthine’s håp i oppfyllelse. Broren Lasse kunne oppkalles. Leiv blei navnet. Lasse forlot denne verden kun 1 1/2 år gammel. Tross iherdig forsøk fikk de ikke liv i ham da ham blei tatt opp av brønnen han falt ut i. Lasses’s død og begravelse brant seg så fast i Berthine’s sinn at hennes førstefødte forlangtes å bli opp-kalt etter ham. Leiv fikk etterhvert 2 søsken.

En gang mens barna var små fikk både Johannes og Berthine påvist tyfus, de blei begge to innlagt på Haukland syke-hus. Rikka (tanta til Johannes, tippoldemor Kari sin søster) kom da til Kronengen og passet barna.

Mer om Berthine for- og etterslekt finnes under slektstreet til far, ta kontakt om du ønsker tilgang.